Beregn formueskatten din basert på bolig, aksjer, bankinnskudd og gjeld. Se effekten av verdsettelsesrabatter og bunnfradrag.
Formuesskatt er en årlig skatt på netto formue — altså verdien av det du eier minus det du skylder. Norge er ett av få land i verden som fortsatt har formuesskatt, og den er gjenstand for mye politisk debatt. For mange nordmenn er det likevel en skatt som slår inn først ved relativt høye formuer, takket være bunnfradrag og verdsettelsesrabatter.
Formueskatten består av to deler: en kommunal del på 0,7 % og en statlig del på 0,3 % (0,4 % over 20 millioner kr). Til sammen gir dette en total formuesskattesats på 1,0 % for formue opp til 20 millioner over bunnfradraget, og 1,1 % for formue utover dette.
Bunnfradraget er beløpet du kan ha i skattepliktig netto formue uten å betale formuesskatt. For 2025/2026 er bunnfradraget:
Merk at dette gjelder skattemessig netto formue, altså etter at verdsettelsesrabatter er trukket fra. En familie med primærbolig til 5 millioner og boliglån på 3,5 millioner har en skattemessig nettoformue på bare 5 000 000 × 0,25 − 3 500 000 = −2 250 000 kr — langt under bunnfradraget.
Verdsettelsesrabatter betyr at visse eiendeler verdsettes lavere enn markedsverdien for skatteformål. Dette er det viktigste verktøyet for å redusere formueskatten lovlig:
Primærboligen din (boligen du selv bor i) verdsettes til bare 25 % av markedsverdien. En bolig med markedsverdi 5 000 000 kr teller altså bare 1 250 000 kr i formuesgrunnlaget. Dette er den desidert gunstigste verdsettelsesrabatten i norsk skatterett.
Skattemessig verdi beregnes automatisk av Skatteetaten basert på boligens areal, byggeår, beliggenhet og SSBs boligstatistikk. Du kan sjekke og eventuelt klage på verdsettelsen i skattemeldingen.
Sekundærbolig (utleiebolig, hytte som ikke er fritidsbolig) verdsettes til 100 % av markedsverdi. Tidligere hadde sekundærbolig en verdsettelsesrabatt, men denne ble fjernet gradvis og er nå borte. Det gjør at investeringseiendom er skattemessig vesentlig dyrere å eie enn primærbolig.
Børsnoterte aksjer og aksjefond verdsettes til 80 % av markedsverdien. Dette gjelder aksjer på regulerte markeder, samt andeler i verdipapirfond med aksjeandel. Rabatten gjelder verdsettelsen per 1. januar i skatteåret.
Denne rabatten gjør aksjer og fond skattemessig gunstigere enn bankinnskudd, som verdsettes til 100 %. Det er én grunn til at mange finansrådgivere anbefaler å ha formuen i aksjer fremfor på sparekonto — i tillegg til høyere forventet avkastning.
Penger i banken verdsettes til 100 % av beløpet per 31. desember. Det finnes ingen verdsettelsesrabatt for bankinnskudd, noe som gjør dette til den skattemessig dyreste måten å holde formue på.
All gjeld trekkes fra den skattepliktige formuen. Boliglån, studielån, forbrukslån og kredittkortgjeld — alt teller. For mange med primærbolig og boliglån er gjelden nok til å nullstille eller dramatisk redusere formueskatten.
Eksempel: Du har en primærbolig verdt 6 millioner (skattemessig: 1,5M), aksjer for 2 millioner (skattemessig: 1,6M) og 500 000 i banken. Brutto skattemessig formue: 3,6M. Minus boliglån på 4 millioner: netto formue under null. Ingen formuesskatt.
Formueskatten rammer ikke alle likt. Noen grupper er mer utsatt:
Det finnes flere lovlige måter å optimalisere formueskatten på:
For investorer er formueskatten en reell kostnad som påvirker nettoavkastningen. Med 1 000 000 kr i aksjer (skattemessig: 800 000 kr) og formue over bunnfradraget, betaler du ca. 8 000 kr i formuesskatt årlig. Det tilsvarer en årlig kostnad på 0,8 % av investert kapital.
Denne kostnaden må dekkes av avkastningen. Med 8 % avkastning og 0,8 % formuesskatt er effektiv avkastning 7,2 %. Over lang tid spiller dette en rolle — men for de fleste er avkastningen fra aksjer fortsatt langt høyere enn fra bankinnskudd, selv etter formuesskatt.
Les mer om skatteeffekter på investering i vår aksjeskatt-kalkulator.